Å vokse opp med en blandet bakgrunn og annerledes oppdragelse enn de fleste har alltid gjort at jeg har hatt et litt annet syn på ting til tider; noen kunne kanskje si at jeg kan være litt naiv når det kommer til situasjoner andre ville reagert på. Hva jeg mener med dette er at jeg ønsker å se det beste i alt, og venter med å dømme andre før jeg vet hvordan de er mot meg og beslutningene de tar i livet, som representerer hva de står for. Ingen er perfekte. Ingen kan dømmes for noe som ikke nødvendigvis definerer hvem de er som person, likevel så er det enkelte ting vi som mennesker sliter med å se forbi. Slike ting som etnisitet, kjønn, religion, hudfarge og legning kan enten sette deg opp på en pidestall eller rive deg ned på null tid. Som regel så har dette noe med om vi kjenner oss igjen i mennesker og kan relatere oss til dem, eller ikke.
Så hva er det som gjør at vi føler ubehag av det vi selv ikke kan relatere oss til? Jeg tror at det kommer av at noe er nytt, misforstått, ikke tatt imot med et åpent sinn og kan tilsvare et ønske om å fortsette å bevare ‘’normene’’.
Jeg tror på at hvis man ser at noe er galt i verden, så må vi spille en rolle i å endre på det, og det er nettopp det jeg vil være en del av i dette innlegget.
For meg har legning aldri hatt noe å si i møte med nye mennesker, det påvirker ikke dømmekraften min, og min oppfatning av andre blir aldri farget av hvilken legning de har.
På et tidspunkt så tenkte jeg en del på hvordan man ‘’avgjør’’ hvilket kjønn man liker, og begynte selv å lure på om hvis jeg var glad i venninnene mine, så betydde det at jeg kanskje var lesbisk. For slik jeg skjønte det i oppveksten min, så betydde det for meg at da er det bare flere mennesker i verden å være glad i, og det er stort sett sånn jeg fortsetter å anse det den dag i dag.
Dessverre så er det ikke alltid slik at vi greier å se ting som de er, men velger heller å se på det som noe skummelt og bli redd for hva det kan ‘’føre til’’. Hvorfor skal noen få bestemme hvordan andre skal leve sitt liv (med mindre de er til skade for seg selv eller andre)? Vi er vanedyr, som liker å ta vare på tradisjoner, og trives ikke med å slippe inn noe nytt eller fremmed som kan muligens føre til ubalanse.
Dette kan forårsake at andre ikke tør å delta i arrangementer hvor disse minoritetsgruppene feires, grunnet frykten av at man selv kan bli stemplet som noe annet enn det man selv er. Mange mener at om du støtter noe, så er du en del av det selv, f.eks. om du går i parade under Pride, så vil noen automatisk tro at du er en del av LHBT-samfunnet. Det er jo i seg selv ikke en negativ ting i det hele tatt, men på grunn av så mange fordommer kan man da bli utstøtt, noe som ikke er særlig hyggelig.
Noe av det tøffeste jeg kan tenke meg er det å ikke bli akseptert for hvem du er av dine nærmeste. Ungdommer blir kastet ut av hjemmene sine hver dag og blir fortalt at de er syke, fordi deres seksualitet ikke er innenfor det som er sosialt akseptert.
Statistikken viser at den unge delen av LHBT-samfunnet, som bor i områder med høyere grad av sosialt stigma mot homoseksualitet, står mer i fare for å begå selvmord enn de som ikke gjør det.
Mobbing, psykisk og fysisk mishandling, trakassering, voldtekt, og mer ligger høyt oppe på listen av hva denne gruppen kan stå i fare for å møte på i livet, basert på legningen deres.
Å leve i en konstant frykt av hva andre vil si, det å bli mobbet og det å være redd for å bli utstøtt av samfunnet er, etter min mening, noe ingen burde måtte gå gjennom.
Vi lever nå i en verden hvor vi uttaler oss mer og mer aggressivt om det som plager oss, fremfor å finne andre måter å håndtere ting på, og utdanne oss mer om det som blir omtalt.
Vi som ikke kategoriserer oss som en del av minoritetsgruppene i verden, kan fort tenke at de har det bra nå som vi har enkelte lover på plass, og dette skal fikse på alle fordommene og hatet folk kan bære på.
For å si det sånn så finnes det fortsatt en grunn til at alle må fortsette å kjempe for rettighetene sine, og ta til gatene for å marsjere og få fram at det faktisk er noe som er galt. Samhold fungerer ikke hvis de ulike komponentene ikke velger å stå sammen.
Vi lever i et av de tryggeste landene i verden, men det er også et skjørt land. Vi vil sette eksempel, men vi vil ikke gå for langt vekk fra flokken heller. Vi trenger at de større maktene og idolene skal fremme noe, for at vi tørr å fremme det samme.
LHBT-samfunnet er viktig for meg å prate om, fordi jeg kan aldri tenke meg å ikke være en aktiv del av samfunnet, som enten lar være å bruke eller misbruker stemmen jeg har. Særlig i 2018.
Vi går inn i et nytt år og forlater 2017. Vi velger å se fram og ikke tilbake, men vi må ikke glemme at selv om ting er ‘’enklere’’ nå i den moderne verdenen for de med en legning ulik flertallet, så er den fortsatt ikke der den bør være. De fleste av oss kunne aldri ha sett for seg å bli straffet for hvem vi er og hva som fysisk sett ikke kan endres på. Det å straffe noen for legningen deres er det samme som å straffe noen for alle de kategoriene som har blitt nevnt tidligere: kjønn, etnisitet, hudfarge, religion osv.
Det er ti land hvor homoseksualitet kan føre til dødsstraff, og dusinvis der homoseksuelle handlinger kan føre til fengselsstraff, ifølge en årsrapport fra International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association (ILGA).
Statistisk sett, så er Sør-og Øst-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia fortsatt de med den strengeste tilnærmingen til de som har en annen legning enn heterofili. Vest-Europa og den vestlige halvkulen er de som er mest tolerante.
I Iran, Sudan, Saudi-Arabia og Jemen er homofili fortsatt straffbar med døden, under sharia-loven. Det samme gjelder i deler av Somalia og Nord-Nigeria. I to andre land – Syria og Irak – blir dødsstraff utført av ikke-statlige aktører, inkludert islamske staten – IS.
Til sammen har over 120 land avkriminalisert homoseksualitet, men noen kan fortsatt ikke beskrives som liberale. Russland har for eksempel nylig innført lover som forbyr promotering av homoseksualitet. Russland ble nylig konfrontert av den europeiske menneskerettighetsdomstolen for en lov, i 2013, som forbød spredning av ‘’propaganda av ikke-tradisjonelle seksuelle forhold’’ blant mindreårige.
Hvor urovekkende er ikke det at dette skjer fortsatt nå i 2018, hvor mange av disse landene mener at det er unaturlig, at det går imot religion og flere livsstilsetikker. Det er altfor mange som fortsatt flykter fra landet sitt og søker opphold i mer moderne land, hvor det er mindre fare for dem å være seg selv.
Alt i alt så er samme-sex-forhold ulovlig i 72 land, og straffes med døden i åtte.
theguardian.com/gay-criminalised-countries-report
Det er rett og slett sårende for meg å tenke på at dette er slik ting er, og derfor er det så viktig at spesielt de som ikke er en del av dette miljøet og ikke lever med disse vanskene, er med på å gjøre andres hverdag lettere. Vær aktiv, vis støtte, marsjer om du kan, stå imot de som viser homofobisk tankegang og som velger å uttrykke dette, og vær imøtekommende.
Jeg tenkte at det kunne være greit å vise til eksempler på hva slags spørsmål folk kan ha, men ikke alltid tør å spørre:
- Hva er LHBT?
LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. Det er et samlebegrep for disse minoritetsgruppene, og brukes oftest som forstavelse; for eksempel LHBT-personer, LHBT-perspektiv og LHBT-forskning
- Hva vil det si å være transseksuell?
En person som identifiserer seg som transseksuell oppfatter å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det biologiske kjønnet. Dette har medført uttrykk som ‘’å være født i feil kropp’’ eller ‘’være en kvinne/mann fanget i en manns/kvinnes kropp’’.
- Hva er en transvestitt?
Transvestisme er å kle seg som det motsatte kjønn. En person med dette behovet kalles transvestitt. I Norge brukes begrepet transeperson om både transvestitter og transseksuelle. - Hva betyr intersex?
Intersex betegner en person som er født med kjønnskarakteristikk som enten ved fødselen, eller senere i den kjønnslige utviklingen, ikke samsvarer med verken mannlig eller kvinnelig kjønn. Det vil si at personen ikke uten videre kan beskrives som gutt eller jente ved fødselen. - Hva er positivt med homofilt ekteskap?
Flere barn blir adoptert av to foreldre som virkelig ønsker dem og kan forsørge for dem (ettersom at det er stort krav på hvem som kan kvalifiseres for å adoptere, uansett kjønn). Les videre i linken under:
livescience.com/-why-gay-parents-are-awesome - Vil det å ha homofile foreldre påvirke barnets legning/gjøre dem homofile?
Forskning har vist at barn av lesbiske eller homofile foreldre ikke har større sannsynlighet for å bli homofile eller lesbiske, enn barn av heterofile foreldre. Dette støtter bare det faktum at ingenting ‘’gjør’’ en person homofil, lesbisk eller biseksuell. Par av samme kjønn er i like god stand til å oppdra et barn som det heterofile par er. - Hva er en panseksuell?
Også kjent som omniseksualitet er panseksuell eller emosjonell tiltrekning, romantisk kjærlighet eller seksuell lyst til mennesker av alle kjønn. Panseksualitet blir ofte betraktet som en seksuell orientering, og selvopplyste panseksuelle kjennetegner seg selv som kjønnsblind, noe som innebærer at ens kjønn er irrelevant når det gjelder seksuell tiltrekning til hverandre. Panseksualitet avviser ideen om kjønnets binære oppfatning. Panseksuelle individer er ofte funnet å være i relasjoner med de som ikke identifiserer seg som menn eller kvinner. - Hvordan utviklet stigmatisering og diskriminering mot mennesker med HIV seg?
Selv om det ikke finnes et definitivt svar på dette spørsmålet, tror mange at stigma og diskriminering av mennesker med HIV er et resultat av uvitenhet om sykdommen. Mange har kanskje tradisjonelle og religiøse tanker om seksualitet, sex og seksuelt overførbare infeksjoner (STI), og vil skildre sex som syndig og STI som straff. - Hvor kom ordet ‘’gay’’ fra originalt?
Navnet kommer av det engelske ordet ‘’gay’’, som opprinnelig betyr ‘’glad, lykkelig’’ og har gammelfransk opprinnelse. Fra midten av 1900-tallet har ‘’gay’’ også fått betydningen ‘’homoseksuell’’.
Som tidligere nevnt i innlegget mitt om ‘’hva det vil si å være en god venn’’, at den 1. desember var den internasjonale AIDS-dagen hvor folk viser støtte til de som har blitt smittet av sykdommen.
En av mine rollemodeller, som jeg husker har uttalt seg om HIV- og AIDS-epidemiene og stigmaene rundt det, var Prinsesse Diana. I midten av 80-tallet fryktet verden HIV og AIDS på grunn av feilinformasjon og mangel på forståelse. I april 1987 åpnet prinsesse Diana Storbritannias første spesialbygde HIV- og AIDS-enhet som utelukkende tok vare på pasienter infisert med viruset, på London Middlesex Hospital.
Foran verdens medier håndhilste prinsesse Diana på en mann som led av sykdommen. Hun gjorde det uten hansker, og utfordret generelt oppfatningen om at HIV og AIDS ble smittet via berøring. Hun viste i en enkel gest at dette var en tilstand som behøvde medfølelse og forståelse, ikke frykt og uvitenhet.
Det er så mange mennesker som har risikert sin posisjon, status og karriere for å fremme det som er viktig. Hadde ikke de brukt stemmene sine da, så hadde nok ting vært annerledes nå. Noen har kommet seg til topps selv med motstand og hets overalt både på hjemmefronten og i offentligheten, mens andre har dessverre gått bort i sin kamp om rettferdighet. Dette må ikke glemmes eller være forgjeves.
Jeg tror nok ikke at vi alltid velger å ignorere slik fakta, men at vi ikke alltid holder oss oppdatert på det som ikke er så relevant for oss. Det er viktig å holde seg engasjert og oppdatert på hva en selv kan gjøre for å bidra og hjelpe.
Til syvende og sist så er det bare å følge den gylne regelen: hvis du ikke har noe pent å si, så ikke si noe i det hele tatt. Prøv å vær åpensinnet og tolerant hvis det er noe du er uenig i. Er du fortsett uenig med alt da, så er det bare å ikke involvere seg i andres liv, gå videre med ditt eget og prøv å vær en god innflytelse andre steder der det trengs.
Du kan vise din støtte ved å gå inn på allout.org og skrive deg ned som en støttespiller hvor du deltar i å underskrive på petisjoner. Du kan få oppdateringer på hva som skjer verden rundt og arrangementer å delta på, og om du ønsker å donere en liten sum til saken så går det også an. Poenget er å vise at man ønsker å være en del av noe større hvor alle har en sjanse til å leve livet sitt slik de vil med hvem de vil.
Tusen takk til Daniel Millan, Linda Selmoni og Solveig Marta Haaland for hjelpen med å fremme denne saken.
